"Kartet er ikke terrenget" - Batson.

Piaget utalte at barnet er generelt interessert, og møter de motgang i eksempelvis matteoppgaver, vil de strebe for å klare oppgaven. Ifølge Piaget, og den Konstruktivistiske læringsteori ligger dette latent i alle barn.
Nå vil ikke jeg konkludere med hvorvidt han har rett eller galt, men det bringer meg inn på det jeg skal blogge om i dag.
Ved å studere den Kognitive læringsteorien, samt lese Begynner opplæringen av Marit Høynes har hjulpet meg å belyse noen mørke stier jeg har vert i ferd med å kjøre meg fast på.
Tilpasset opplæring er en av fanesakene i Kunnskapsløftet, og den Kognitive læringsteori legger stor vekt på å tilpasse elevens forutsetninger. Disse to går hånd i hånd her.
Den delen som er i ferd med å lysne for meg, er matterelatert, og omhandler elevenes progresjon og arbeidsmengde, ikke minst hva de skal arbeide med.
Som Imsen belyser i Begynner opplæringen, har jeg også helt ubevist tenkt i feil baner.
Det er en klar forskjell på vanlige rekneoppgaver og tekstoppgaver. Tekstoppgaver kommer også under grubliser.
Mine tanker rundt dette har vert at man begynner med rekneoppgaver, for så gå over til mer avanserte tekstoppgaver når man kommer så langt. Jeg har sett på tekstoppgaver som noe man begynner på når man mestrer regnemetodene.

Etter å ha lest mer om Kognitivismen og begynner opplæringen av Imsen har jeg gjort meg opp andre meninger. For det første er det ikke en elev som er lik. Så hvorfor skal det være slik at alle elever lærer best av å gjøre rekneoppgaver først, for å forstå stoffet.
Det er jo slik at det er flere elever som ser på de generelle regne reglene som døden, og mister helt motet. Men ofte har disse elevene evner utover dette. De har andre knagger å henge ting på, mer konkretiserende metoder å tenke på, og gjerne knytter de til seg begrep i dagliglivet som de behersker, og løser oppgaven på en fortreffelig måte. Kanskje mer i tråd med Piagets teori? Med en riktig og grundig diagnostisering av eleven vil vi som lærere lettere se hvordan man skal finne nivået på hver enkelt elev. Punkter som den kognitive læringsteorien setter klare streker under.
Som Steinar flere ganger har nevnt, så er det ikke gitt at det som fungerer på en klasse fungerer på alle. At læreryrket ikke er A4 har vel vi ferskinger fått oppleve, og inntrykkene av å analysere læringsmiljøene både på individuell og kollektiv basis, i tråd med det Kognitive perspektivet ser jeg i aller høyeste grad viktigheten av.