Straff og belønning, ja takk! Begge deler?

Operant betinging og forming av atferd.

Edward Lee Thorndike var den første som rettet fokus på hva som skjer etter responsen er avgitt i forming av atferd, og var på en måte en oppfølger til den klassiske betingingen som omhandlet den automatiske reaksjonen
Effektloven ( 1913) sto sentralt i Thorndike sine ideer, som så at effekten av tilfredsstillelse ( ” a satisfying state of affairs” ) var mye større en om etterfølgelsen av responsen hadde vert negativ ( ”an annoying state of affairs”, Imsen s. 183 ).
Dette kan vi se igjen fra filmen vi så på skolen i dag, Torsdag, Supernanny.
Hva foreldrene har drevet med stiller jeg meg sterkt undrene til, og får jeg en sånn unge selv en gang, må jeg vurdere å sula opp, å ro heim igjen.
Effekten av måten foreldrene taklet barnet på var slett, da de prøvde overgå hverandre, og så ikke at deres oppførsel ikke gagnet jentene positivt. Nå fikk ikke jeg med meg slutten, men tidligere har jeg sett supernanny i aksjon, og de gangene har hun gitt barna noe å strekke seg mot om de er snille, samt en type skammekrok om de ikke oppfører seg. Et klassisk Behavioristisk synspunkt. Nå kommer vi mer inn på Skinner som tok tankene til Thorndike litt lenger. Skinners Han mente det var nettopp slik supernanny gjør som er den riktige metoden. Å gi barna noe å strebe etter, for å søke det gode, for deretter motta belønning, og motsatt.

”Enhver stimulus som etterfølger en respons, er en forsterker hvis den øler sannsynligheten for at responsen skal oppstå i fremtiden”( Skinner, Imsen side 183 )

Slik jeg ser det vil jeg med Thorndike sin ide, bli gla etter et løp, da far minn kommer bort å sier jeg var helt konge, mens med Skinner sine tanker vil jobbe ekstra hardt under løpet for å oppnå best resultat, for jeg veit at far min har stor tro på meg.
Er dette en forenklende tanke?

Men hadde jeg løpt sakte, hadde straff fra far min gjort at jeg hadde løpt fortere neste gang?
Ikke ifølge skinner.
Straff har liten plass i skinners teori. Han mener straff ikke kan knyttes mot en reaksjon, slik at den forsvinner, og at straff er lite nyttig i forhold til det man kan oppnå med ulike måter for belønning.

Nå gjør ikke mitt eventuelle dårlige løp at jeg har dårlig atferd, men felles for teoriene til Thorndike og Skinner er at begge mener at mennesket kan styres og formes ut i fra belønningssystemet. Skinners atferds teorier sto fjellstøtt i skolen på -60 og -70 tallet, og ga følgende retningslinjer:( Didaktisk Arbeid, Lyngsnes, Rismark, s 50.)
- Lærerstoffet brutt opp i små enheter
- Undervis først i det elementære. ( Noe Gry var inne på i mattetimen Torsdag. Da hun mente at eleven burde jobbet lenger med det elementære i barneskolen, slik at de fikk ”putla” på litt selv, skape en egen forståelse før de begir seg ut på vanskeligere oppgaver. Om gry har et Behavioristisk læringssyn vil ikke jeg påstå, men uansett, Mozart kule til Gry.)
- Kunnskapskontroll
- Alle elever kan ikke følge samme tempo.
- Programmer lærerstoffet.
Belønningssystemet tror jeg på selv, jeg klarer lett til å bli styrt av insentiver. Og intensiver mener jeg blir sentralt i hvordan man bruker ytre belønning i skolen.

Ingen elever i skolen er like, og alle har forskjellige behov og forutsetninger. Dette gjør også at den subjektive insentive verdien for hver enkelt elev er forskjellig.
For da å kunne angripe et ”problem” på riktig måte er gode elev- lærer relasjoner viktige, som vi har lest om i ”Kvalitetsskolen” av Ogden (s.131), slik at læreren veit hvilke knapper han skal trykke på for å oppnå best mulig virkning i sin måte å belønne en elev.