Jean Piaget

Piaget var en forgrunnsfigur i Kostruktivismen, og hans metoder i forskning på kunnskapens struktur er at han jobbet med enkeltindivider og innhentet kunnskap fra virkeligheten til barn. Han var testet ikke store grupper, men brukte en klinisk metode, for å studere enkeltinndividet.
Han studerte barn i en setting, som skulle være lik for alle, og han jobbet med å holde samtalene i gang hele tiden, for å dra mest mulig ut av tankeprosessen til hver enkelt individ.

Nå skal jeg med egne ord, uten oppslagsverk prøve definere Piaget tanker. Grunnbegrepene er enkle, men jeg tror på, det kan være vanskelig å få tak på de.
De består av
Representasjon
Prosess
Motivasjon

Den indre representasjonen består av det som gjerne er stammen i Piagets teori. Begrepet sjema.
Fra barnet er fødd har de noen få sansemotoriske skjema, som griping, suging osv. Disse utvikler seg hele tiden, og etter hvert får barn flere og flere sjema.
De får eksempelvis leker, som de synes er kjekke å leke med, men så finner de ut det er noe inni leken, da blir det med en gang mer spennende å finne ut av hva som er inni leken.
For min egen del kan jeg sammenlikne det med lego. Jeg brukte mye lego, og begynte i det små, med store klosser. Etter hvert, når jeg følte jeg hadde løst koden med de store klossene, ville jeg ha nye utfordringer, så da ble ting mer avansert.
Jeg vil tro at vi i dagens samfunn kanskje kan spore det til dataspill. Da barn ( og voksne) danner skjema på de enkle nivåene, før de tar vanskelighetsgraden høyere etter hvert.
De tingene som vi er mest ute etter i pedagogikk og undervisningssammenheng er de kognitive skjemaene. De kognitive skjemaene er råmateriale for tenking, som igjen betyr at de barn tenker før de handler. De kognitive skjemaene blir ikke utløst av en hendelse. De sitter på et mye høyere mentalt nivå, og kan plukkes frem når en måtte ønske det.

Læringsprosessen
Læringsprosessen kan deles opp i to prosesser som er et ledd i utviklingen. Assimilasjon er den ene. Ifølge Piaget betyr det at nye inntrykk blir knyttet til skjema som barn har fra før.
Dette fører ofte til noen rare sammensetninger, som det er nevnt i Imsen, er det en elev som i 6 års alderen får presentert en – A. Læreren lurer så på hva det er, hvorpå eleven svarer, at det muligens kan være spar ess.
Dette viser at denne eleven hadde en knagg å henge A en på, men ikke helt rett mening.
Dette fører oss over på det andre begrepet, Akkomodasjon.
Dette er en restrukturering av de eksisterende skjemaene, bare at nå er vi i stand til å omdanne de til hver enkelt situasjon. Når den nevnte eleven har kommet litt lenger, vil han forstå, at –A, kan bety både spar ess, og den første bokstaven i alfabetet.
I denne prosessen blir skjemaene også flere. Barn har eksempelvis et skjema om fluer. Dette innebærer alle innsekter som flyr. Etter hvert vil de lage skjema for både veps, mygg og huler. Alså, skjemaene utvikler seg og blir flere.

Så er det motivasjon.
Møter barn en hindring, så mener Piaget at det ligger latent i barns minne, at de ønsker å komme seg videre. Mennesket er generelt nysgjerrige, og vil komme seg vider