hmm

Fikk en tankevekker i dramatimen i dag, som fikk meg til å tenke på læringsstrategier fra den tiden jeg selv gikk på skolen, parallelt med det jeg selv har tatt til meg i drama timene i dag.
I dramatimene har jeg lært mye om at man kan skape mye av lite, hvor lite som skal til for å få fantasien til å løpe, i rolle. Dette har nok mye å gjøre med Annes planlegging, og riktige spørsmål, som hun stiller til klassen, at det heletiden er progresjon i økten.
Jeg merker på meg selv at jeg hele tiden er skjerpet, pågrunn av 2 ting. Korte beskjeder, enkle beskjeder. Helt ubevist har jeg sittet igjen med et utbytte etter hver time.
Tenk så mye man kan få til ut av en liten avisnotis, eller et bilde av en ting, sted. Dette får fantasien til å ta ut på nye veier.

Kontrastene er da store til en episode jeg husker fra tiden min på barneskolen.
Jeg husker vi skulle ha skuespill. Klassen ble delt i to, og vi fordelte rollene selv. Handlingen var lagt til et møterom, og vi hadde alle replikker. Det ble som det sikkert blir veldig ofte rundt om i klasserommene. Stakkato lignende seanser, der vi knytter oss for mye til teksten, og det spontane kommer i skyggen.
Dette kommer nok av at lærere ikke føler seg trygge, men føler likevel de må innom temaet i undervisningen.

Jeg føler jeg opplevd hvordan det ikke skal gjøres, og at man med enkle hjelpemidler kan lokke frem spontanitet, iver og glede, istedenfor å gjøre det for avansert.
Kristin var også inne på det i timen i dag, at forarbeid og forberedelser er alfa omega. Dette gjelder i bunn og grunn alle fag i skolen, men også drama, som jeg har fått mer innsikt i denne høsten.
Dette var mitt syn på et praktisk eksempel i hvordan en lærer ikke behersket en undervisningsform i skolen, og hvordan det er mulig å gjøre undervisning mer spennende