Teknologi og design.

Mitt første møte med Lego League fikk jeg da vi var i oppservasjonspraksis ved sagvåg skole.
Jeg syntes dette så spennende ut, å en annerledes arena elevene kunne utfolde seg på. Et av de spørsmålene jeg stilte meg, var om dette var noe for alle elever, eller om det kun var for de som hadde et sterkt forhold til lego fra før. Det som skulle vise seg i byggeprosessen, var at flere datt utenfor. Et mer planlagt opplegg fra vår side, og et planlagt opplegg rettet mot elevene vil jeg tru vil fungere godt i skolen.
Lego League eventyret vår startet med endring i opplegget da det bare var 2 roboter tilgjengelig. Kanskje det hadde vert mer optimalt om vi hadde vert 2 personer på en robot, dermed hadde alle blitt involverte i alle faser av prosjektet.
Likevel, vi forholder oss til realiteten og de to gruppene ble et faktum. Vi gikk senere sammen om det skriftlige arbeidet, og selve presentasjonen, og dette syntes jeg fungerte fint. Arbeidsfordelingen i vår gruppe var ikke særlig strukturert i byggefasen. Det ble mer til at vi fann vår plass, og spilte på det vi kunne. Sett i ettertid burde nok alle vert involvert mer jevnt, med hensyn til best mulig læringsutbytte. Men på en annen side, så er ikke lego noe fag, og det er kanskje nærliggende at de som har vert borti lego før tar de tyngste løfta.
Byggprosessen var en kjekk og frustrerende på samme tid. Det var artig da vi endelig fikk til noen av oppdragene, men frustrerende da vi ikke viste hvilke oppdrag vi skulle ta, og like mye frustrerende da det var mange ulike meninger om redskaper vi skulle bruke, og hvilke oppdrag vi skulle prøve på.
Jeg kan ta en dose selvkritikk på at jeg gikk i bresjen for å ta de vanskelige oppdragene. Ikke det at vi ikke klarte de, men med hensyn til konkurransen burde vi satset mye hardere på de enkle oppdragene, og redskaper uten så mye finesse. Tidsaspektet i konkurransen var alt for kort til at vi klarte full pott. Likevel syntes jeg dette var en spennende dag, og konkurransen viste at det var to lag som hadde vidt forskjellige roboter og satsningsområder.
Med hensyn til et slik prosjekt i skolen vil eg være forsiktige med å legge føringer for elevene. De finner fort ut hva som vil være mest hensiktsmessig i en slik konkurranse.
Den skriftlige delen av oppgaven, som skulle bunne ut i en presentasjon syntes jeg vi som gruppe fordelte fint. Vi hadde flere gruppemøter, med variert oppmøte, men alle fikk gjort det vi skulle. Noen vil kanskje stille spørsmål om vi fikk riktig læringsutbytte av dette. Det mener jeg at jeg fikk. Da vi jobbet så tett sammen på tvers av gruppene i over ei uke, så plukker man opp ting hele tiden, og da vi fikk den presentasjonen, så var det lærerikt å høre hva alle delene av gruppen kunne presentere.
Selve presentasjonen var kanskje i overkant lang. Men vi følte det ble hensiktsmessig å slå de to gruppene sammen. Og da ble det deretter. Vi kan si at første del av fremførings dagen var lang, da 3 eller 4 grupper presenterte om akkurat det samme temaet. Det var stort sett det samme de hadde å fortelle også, så det synes jeg ikke er noe argument for vår presentasjon var kjedlig.
Praksis dagen var spennende. Jeg gikk hjem med sus i ørene.
Jeg var delansvarlig for bygging av tårn, med Trageton klosser. Vi gav elevene oppdrag fra, bygging av kjente bygninger på Stord, bygge en pyramide, en omvendt pyramide, smale, og høye tårn.
Noe ulik interesse vil det alltid være, men jamt over var det svært lite tull. De to første gruppene (hver gruppe på ca 22 elever) måtte ha litt veiledning for å komme i gang, men resultatene var upåklagelige.
Deltakelsen til elever som har spesialiundervisning syntes jeg var bemerkelsesverdig. De samarbeidet plutselig på likt nivå med de andre. Noe ingeinør kunst var det også å spore. Noen smarte hoder bygget stabilisatorer da tårnene begynte å svaie, mens flere elever kunne forklare hvordan store skyskrapere holdt balansen. Dette var imponerende, da de refererte til et Discovery TV program som jeg selv har sett. Dette viser at unge gutter og jenter plukker opp høyteknologi, og forstår prinsippene.
Høydepunktet var da hver gruppe på slutten av timen skulle samarbeide om å bygge det høyeste tårnet. For så å rase det, dette ble i seg selv en seremoni med nedtelling og mye leven.
Jeg tror elevene har hatt en lærerik dag. Med tanke på samarbeid mellom seg, fordeling og disponering av klosser. Jeg tror noen har lært litt mer om hvordan et tårn er mer stabilt, og hvorfor det er viktig å ”flette” klossene når en skal bygge noe høyt.