Læreforutsetninger

Denne ukens tema er Undervisningsplanlegging. Tenkerne, og ikke minst tankene omkring dette er mange. Jeg vil ta utgangspunkt i Bjørndal og Lieberg sin Didaktiske relasjonsmodell.

”Et skapende og dynamisk samspill mellom lærere og elever anser vi således for å være et av de viktigste kriteriene for god undervisning” (Lyngnes og Rismark s.78.).
Ut fra dette ble den didaktiske relasjonsmodellen, eller, ”diamanten” dannet.


- Læreforutsetninger
- Mål
- Rammefaktorer
- Arbeidsmåter
- Innhold
- Vurdering

Dette er punkt som ”diamanten” bygger på, og jeg skal drøfte det første, læreforutsetninger litt nærmere.

Læreforutsetninger er de forutsetningene en elev har for å ta til seg læring.
Ingen elever er like, og alle har forskjellige forventninger og historier før de setter seg på skolebenken. I den grad TPO er i fokus i dag, så er elevens interesser, historier, evner viktige for å tilrettelegge læring på best mulig måte.
Å bli kjent med elevens forutsetninger er i tråd med både Piagets og Vygotskys tenking.
Likevel er det en forskjell mellom de to store. Piaget fokuserer på hva eleven allerede kan. De selvstendige prestasjonene til hvert individ. Mens Vygotsky retter hovedfokus på den kognitive prosessen, hva som er under utvikling, det uferdige.

Ulikhetsgraden til hver elev er viktig å kunne for å vite hvor man skal legge lista. Det er ikke unormalt at man legger lista like høyt for hele klassen, dette gjør at det er mange som river med glans, og mange som flyr himmelhøyt over.
Her kan også ”headfittingsprinsippet”, ( som egentlig hører under innhold punktet) trekkes inn. Ifølge Vygotsky og Piaget er det viktig at vannsklighetsgraden mellom det man kan fra før og det nye lærestoffet harmonerer. Velger man for enkel vanskelighetsgrad detter hatten ned i ansiktet, for vanskelig, så sitter den for løst på toppen.

Skinner (Behaviorismen) sine tanker kan også knyttes opp mot læringsforutsetninger. Det Behavioristiske synet mente at mennesket var påvirket av miljøet det var i, og at mennesket ble drevet av straff og belønning. Harmonerer ikke dette med Vygotsky og Piaget sine tanker, da de mener at hver elev har forskjellige forutsetninger fra oppveksten? At man må kjenne eleven for å velge den beste belønningen (straff og belønning) som vil gi den beste læringseffekten for akkurat den eleven det er snakk om.

Læreforutsetninger er mangfoldig. I en klasse på 20 elever er det 20 egenarter. Dette sier seg selv at det er mye for en lærer å følge med på. Likevel, det er forventet at en er oppdatert på hver enkelt elev sin ”status” for å holde høyest mulig nivå på undervisningen til hver enkelt elev. For å få grep om dette kan det være nyttig å stille enkle spørsmål som

- Hva eleven kan fra før?
- Hva er nytt for eleven?
- Hva er elevens interesser?
- Har eleven spesielle problemer eller resurser i forhold til undervisningen?

I tilegg til disse punktene som står nevnt i boken (Lyngsnes og Rismark) ville jeg personlig hatt nytte av og vist litt om hva som foregår innenfor husets fire vegger utenom skoletiden. Det kan for eksempel være hendelser som kan være av delikat art man bør styre bort fra eller hendelser man kan gripe fatt i og bruke som ”isbrytere”.
Jeg husker selv jeg syntes det var kjekt når lærere snakket om ting de hadde opplevd utenfor klasserommet, og om ting vi elevene gjorde i fritiden. Dette vil gjøre det lettere å ha øynene med seg, om man vil lære å lese elevene lettere om uforutsette situasjoner oppstår.