Operant betinging og forming av atferd.
Edward Lee Thorndike var den første som rettet fokus på hva som skjer etter responsen er avgitt i forming av atferd, og var på en måte en oppfølger til den klassiske betingingen som omhandlet den automatiske reaksjonen
Effektloven ( 1913) sto sentralt i Thorndike sine ideer, som så at effekten av tilfredsstillelse ( ” a satisfying state of affairs” ) var mye større en om etterfølgelsen av responsen hadde vert negativ ( ”an annoying state of affairs”, Imsen s. 183 ).
Dette kan vi se igjen fra filmen vi så på skolen i dag, Torsdag, Supernanny.
Hva foreldrene har drevet med stiller jeg meg sterkt undrene til, og får jeg en sånn unge selv en gang, må jeg vurdere å sula opp, å ro heim igjen.
Effekten av måten foreldrene taklet barnet på var slett, da de prøvde overgå hverandre, og så ikke at deres oppførsel ikke gagnet jentene positivt. Nå fikk ikke jeg med meg slutten, men tidligere har jeg sett supernanny i aksjon, og de gangene har hun gitt barna noe å strekke seg mot om de er snille, samt en type skammekrok om de ikke oppfører seg. Et klassisk Behavioristisk synspunkt. Nå kommer vi mer inn på Skinner som tok tankene til Thorndike litt lenger. Skinners Han mente det var nettopp slik supernanny gjør som er den riktige metoden. Å gi barna noe å strebe etter, for å søke det gode, for deretter motta belønning, og motsatt.
”Enhver stimulus som etterfølger en respons, er en forsterker hvis den øler sannsynligheten for at responsen skal oppstå i fremtiden”( Skinner, Imsen side 183 )
Slik jeg ser det vil jeg med Thorndike sin ide, bli gla etter et løp, da far minn kommer bort å sier jeg var helt konge, mens med Skinner sine tanker vil jobbe ekstra hardt under løpet for å oppnå best resultat, for jeg veit at far min har stor tro på meg.
Er dette en forenklende tanke?
Men hadde jeg løpt sakte, hadde straff fra far min gjort at jeg hadde løpt fortere neste gang?
Ikke ifølge skinner.
Straff har liten plass i skinners teori. Han mener straff ikke kan knyttes mot en reaksjon, slik at den forsvinner, og at straff er lite nyttig i forhold til det man kan oppnå med ulike måter for belønning.
Nå gjør ikke mitt eventuelle dårlige løp at jeg har dårlig atferd, men felles for teoriene til Thorndike og Skinner er at begge mener at mennesket kan styres og formes ut i fra belønningssystemet. Skinners atferds teorier sto fjellstøtt i skolen på -60 og -70 tallet, og ga følgende retningslinjer:( Didaktisk Arbeid, Lyngsnes, Rismark, s 50.)
- Lærerstoffet brutt opp i små enheter
- Undervis først i det elementære. ( Noe Gry var inne på i mattetimen Torsdag. Da hun mente at eleven burde jobbet lenger med det elementære i barneskolen, slik at de fikk ”putla” på litt selv, skape en egen forståelse før de begir seg ut på vanskeligere oppgaver. Om gry har et Behavioristisk læringssyn vil ikke jeg påstå, men uansett, Mozart kule til Gry.)
- Kunnskapskontroll
- Alle elever kan ikke følge samme tempo.
- Programmer lærerstoffet.
Belønningssystemet tror jeg på selv, jeg klarer lett til å bli styrt av insentiver. Og intensiver mener jeg blir sentralt i hvordan man bruker ytre belønning i skolen.
Ingen elever i skolen er like, og alle har forskjellige behov og forutsetninger. Dette gjør også at den subjektive insentive verdien for hver enkelt elev er forskjellig.
For da å kunne angripe et ”problem” på riktig måte er gode elev- lærer relasjoner viktige, som vi har lest om i ”Kvalitetsskolen” av Ogden (s.131), slik at læreren veit hvilke knapper han skal trykke på for å oppnå best mulig virkning i sin måte å belønne en elev.
fredag 17. oktober 2008
fredag 10. oktober 2008
Etablering av positive elev - lærar -relasjoner
Etablering av positive elev – lærer – relasjoner.
Fra jeg selv gikk på skolen husker jeg godt de lærerne som gjorde inntrykk. Det var de som gav av seg selv, og var interessert i hva vi drei på med på fritida.
Dette gjorde at skuldrene ble senket, og skoledagene gikk mye lettere.
De lærerne derimot som kom for å gjøre en jobb (gjerne vikarer) fungerte i bunn og grunn som roboter.
Med et programfestet manifest som skulle legges frem, arbeides med, så gå ut døra da timen var slutt.
Som det står i boka, Kvalitetsskolen, av Terje Ogden, er bevisthetsnivået hos lærerne viktig.
Dette dreier seg ikke om metoder og teknikker å undervise i, men å ha øynene med seg, på hva som skjer i klasserommet.
Jeg husker selv at jeg kunne irritere meg grønn over medelever som dreiv på bak ryggen til læreren, og jeg kunne ikke fatte å begripe at det var umulig å unngå å se de drev på med tull, som skapte ukonsentrasjon. Er det slik man blir når man blir lærer at men går inn i et konstant tunell syn?
For å unngå slike ting, er det viktig å bli godt kjent med eleven som individ. Skape et tilitsforhold som bygger på gjensidig respekt. Elever er kanskje unge, men jeg tror ikke de er mer avanserte enn de behandler en lærer som voksne, om læreren behandler de som fremadstormende elever.
- Fritidsinnteresser
- Helgesysler
- Aktuelle tv serier / filmer
- Klesmerker / trender
Dette er punkter jeg mener er enkle for en lærer å følle med på. Klarer en lærer å knytte noen band til noen liknende punkter er mye gjort.
Vil likevel presisere om dette går for langt, kan elevene utnytte dette, og presse læreren til å gi klassen, eller enkelt elever for mange ”gullerøtter”.
Å markere at læreren er sjefen er viktig.
Noen ganger er det bare slik at det ikke passer. Kjemien er helt feil, og lærer går ikke sammen med klassen i det hele tatt.
Da vil det være lurt at det er 2 lærere til stede. Så det er flere strenger å spille på, eller at læreren skifter til en annen klasse.
Dårlig kjemi vil tære på lærerne og elevene, og ingen vil sitte igjen som vinner.
Fra jeg selv gikk på skolen husker jeg godt de lærerne som gjorde inntrykk. Det var de som gav av seg selv, og var interessert i hva vi drei på med på fritida.
Dette gjorde at skuldrene ble senket, og skoledagene gikk mye lettere.
De lærerne derimot som kom for å gjøre en jobb (gjerne vikarer) fungerte i bunn og grunn som roboter.
Med et programfestet manifest som skulle legges frem, arbeides med, så gå ut døra da timen var slutt.
Som det står i boka, Kvalitetsskolen, av Terje Ogden, er bevisthetsnivået hos lærerne viktig.
Dette dreier seg ikke om metoder og teknikker å undervise i, men å ha øynene med seg, på hva som skjer i klasserommet.
Jeg husker selv at jeg kunne irritere meg grønn over medelever som dreiv på bak ryggen til læreren, og jeg kunne ikke fatte å begripe at det var umulig å unngå å se de drev på med tull, som skapte ukonsentrasjon. Er det slik man blir når man blir lærer at men går inn i et konstant tunell syn?
For å unngå slike ting, er det viktig å bli godt kjent med eleven som individ. Skape et tilitsforhold som bygger på gjensidig respekt. Elever er kanskje unge, men jeg tror ikke de er mer avanserte enn de behandler en lærer som voksne, om læreren behandler de som fremadstormende elever.
- Fritidsinnteresser
- Helgesysler
- Aktuelle tv serier / filmer
- Klesmerker / trender
Dette er punkter jeg mener er enkle for en lærer å følle med på. Klarer en lærer å knytte noen band til noen liknende punkter er mye gjort.
Vil likevel presisere om dette går for langt, kan elevene utnytte dette, og presse læreren til å gi klassen, eller enkelt elever for mange ”gullerøtter”.
Å markere at læreren er sjefen er viktig.
Noen ganger er det bare slik at det ikke passer. Kjemien er helt feil, og lærer går ikke sammen med klassen i det hele tatt.
Da vil det være lurt at det er 2 lærere til stede. Så det er flere strenger å spille på, eller at læreren skifter til en annen klasse.
Dårlig kjemi vil tære på lærerne og elevene, og ingen vil sitte igjen som vinner.
fredag 3. oktober 2008
Læreforutsetninger
Denne ukens tema er Undervisningsplanlegging. Tenkerne, og ikke minst tankene omkring dette er mange. Jeg vil ta utgangspunkt i Bjørndal og Lieberg sin Didaktiske relasjonsmodell.
”Et skapende og dynamisk samspill mellom lærere og elever anser vi således for å være et av de viktigste kriteriene for god undervisning” (Lyngnes og Rismark s.78.).
Ut fra dette ble den didaktiske relasjonsmodellen, eller, ”diamanten” dannet.
- Læreforutsetninger
- Mål
- Rammefaktorer
- Arbeidsmåter
- Innhold
- Vurdering
Dette er punkt som ”diamanten” bygger på, og jeg skal drøfte det første, læreforutsetninger litt nærmere.
Læreforutsetninger er de forutsetningene en elev har for å ta til seg læring.
Ingen elever er like, og alle har forskjellige forventninger og historier før de setter seg på skolebenken. I den grad TPO er i fokus i dag, så er elevens interesser, historier, evner viktige for å tilrettelegge læring på best mulig måte.
Å bli kjent med elevens forutsetninger er i tråd med både Piagets og Vygotskys tenking.
Likevel er det en forskjell mellom de to store. Piaget fokuserer på hva eleven allerede kan. De selvstendige prestasjonene til hvert individ. Mens Vygotsky retter hovedfokus på den kognitive prosessen, hva som er under utvikling, det uferdige.
Ulikhetsgraden til hver elev er viktig å kunne for å vite hvor man skal legge lista. Det er ikke unormalt at man legger lista like høyt for hele klassen, dette gjør at det er mange som river med glans, og mange som flyr himmelhøyt over.
Her kan også ”headfittingsprinsippet”, ( som egentlig hører under innhold punktet) trekkes inn. Ifølge Vygotsky og Piaget er det viktig at vannsklighetsgraden mellom det man kan fra før og det nye lærestoffet harmonerer. Velger man for enkel vanskelighetsgrad detter hatten ned i ansiktet, for vanskelig, så sitter den for løst på toppen.
Skinner (Behaviorismen) sine tanker kan også knyttes opp mot læringsforutsetninger. Det Behavioristiske synet mente at mennesket var påvirket av miljøet det var i, og at mennesket ble drevet av straff og belønning. Harmonerer ikke dette med Vygotsky og Piaget sine tanker, da de mener at hver elev har forskjellige forutsetninger fra oppveksten? At man må kjenne eleven for å velge den beste belønningen (straff og belønning) som vil gi den beste læringseffekten for akkurat den eleven det er snakk om.
Læreforutsetninger er mangfoldig. I en klasse på 20 elever er det 20 egenarter. Dette sier seg selv at det er mye for en lærer å følge med på. Likevel, det er forventet at en er oppdatert på hver enkelt elev sin ”status” for å holde høyest mulig nivå på undervisningen til hver enkelt elev. For å få grep om dette kan det være nyttig å stille enkle spørsmål som
- Hva eleven kan fra før?
- Hva er nytt for eleven?
- Hva er elevens interesser?
- Har eleven spesielle problemer eller resurser i forhold til undervisningen?
I tilegg til disse punktene som står nevnt i boken (Lyngsnes og Rismark) ville jeg personlig hatt nytte av og vist litt om hva som foregår innenfor husets fire vegger utenom skoletiden. Det kan for eksempel være hendelser som kan være av delikat art man bør styre bort fra eller hendelser man kan gripe fatt i og bruke som ”isbrytere”.
Jeg husker selv jeg syntes det var kjekt når lærere snakket om ting de hadde opplevd utenfor klasserommet, og om ting vi elevene gjorde i fritiden. Dette vil gjøre det lettere å ha øynene med seg, om man vil lære å lese elevene lettere om uforutsette situasjoner oppstår.
”Et skapende og dynamisk samspill mellom lærere og elever anser vi således for å være et av de viktigste kriteriene for god undervisning” (Lyngnes og Rismark s.78.).
Ut fra dette ble den didaktiske relasjonsmodellen, eller, ”diamanten” dannet.
- Læreforutsetninger
- Mål
- Rammefaktorer
- Arbeidsmåter
- Innhold
- Vurdering
Dette er punkt som ”diamanten” bygger på, og jeg skal drøfte det første, læreforutsetninger litt nærmere.
Læreforutsetninger er de forutsetningene en elev har for å ta til seg læring.
Ingen elever er like, og alle har forskjellige forventninger og historier før de setter seg på skolebenken. I den grad TPO er i fokus i dag, så er elevens interesser, historier, evner viktige for å tilrettelegge læring på best mulig måte.
Å bli kjent med elevens forutsetninger er i tråd med både Piagets og Vygotskys tenking.
Likevel er det en forskjell mellom de to store. Piaget fokuserer på hva eleven allerede kan. De selvstendige prestasjonene til hvert individ. Mens Vygotsky retter hovedfokus på den kognitive prosessen, hva som er under utvikling, det uferdige.
Ulikhetsgraden til hver elev er viktig å kunne for å vite hvor man skal legge lista. Det er ikke unormalt at man legger lista like høyt for hele klassen, dette gjør at det er mange som river med glans, og mange som flyr himmelhøyt over.
Her kan også ”headfittingsprinsippet”, ( som egentlig hører under innhold punktet) trekkes inn. Ifølge Vygotsky og Piaget er det viktig at vannsklighetsgraden mellom det man kan fra før og det nye lærestoffet harmonerer. Velger man for enkel vanskelighetsgrad detter hatten ned i ansiktet, for vanskelig, så sitter den for løst på toppen.
Skinner (Behaviorismen) sine tanker kan også knyttes opp mot læringsforutsetninger. Det Behavioristiske synet mente at mennesket var påvirket av miljøet det var i, og at mennesket ble drevet av straff og belønning. Harmonerer ikke dette med Vygotsky og Piaget sine tanker, da de mener at hver elev har forskjellige forutsetninger fra oppveksten? At man må kjenne eleven for å velge den beste belønningen (straff og belønning) som vil gi den beste læringseffekten for akkurat den eleven det er snakk om.
Læreforutsetninger er mangfoldig. I en klasse på 20 elever er det 20 egenarter. Dette sier seg selv at det er mye for en lærer å følge med på. Likevel, det er forventet at en er oppdatert på hver enkelt elev sin ”status” for å holde høyest mulig nivå på undervisningen til hver enkelt elev. For å få grep om dette kan det være nyttig å stille enkle spørsmål som
- Hva eleven kan fra før?
- Hva er nytt for eleven?
- Hva er elevens interesser?
- Har eleven spesielle problemer eller resurser i forhold til undervisningen?
I tilegg til disse punktene som står nevnt i boken (Lyngsnes og Rismark) ville jeg personlig hatt nytte av og vist litt om hva som foregår innenfor husets fire vegger utenom skoletiden. Det kan for eksempel være hendelser som kan være av delikat art man bør styre bort fra eller hendelser man kan gripe fatt i og bruke som ”isbrytere”.
Jeg husker selv jeg syntes det var kjekt når lærere snakket om ting de hadde opplevd utenfor klasserommet, og om ting vi elevene gjorde i fritiden. Dette vil gjøre det lettere å ha øynene med seg, om man vil lære å lese elevene lettere om uforutsette situasjoner oppstår.
torsdag 2. oktober 2008
Jeg tror ikke Økologi kan være et alternativ til behaviorismen.
Økologi tar for seg samspillet i naturen, samspillet mellom organismer og miljøet, og jeg mener ikke at vi skal tilbake på steinalder nivå, men at naturen er en fin læringsarena.
Å overvinne naturen i 6. klasse er ikke mine hensikter, men å harmonere med!
Behaviorismen sier jo at mennesket er formet av naturen, at menneskelig oppførsel er lært eller feillært gjennom stimuli og respons fra det miljøet. Dette er jo en parallell som kan trekkes mellom Økologi og Behaviorismen, men om den ene kan erstatte den andre, tror jeg ikke.
Økologi tar for seg samspillet i naturen, samspillet mellom organismer og miljøet, og jeg mener ikke at vi skal tilbake på steinalder nivå, men at naturen er en fin læringsarena.
Å overvinne naturen i 6. klasse er ikke mine hensikter, men å harmonere med!
Behaviorismen sier jo at mennesket er formet av naturen, at menneskelig oppførsel er lært eller feillært gjennom stimuli og respons fra det miljøet. Dette er jo en parallell som kan trekkes mellom Økologi og Behaviorismen, men om den ene kan erstatte den andre, tror jeg ikke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
