Eg trur vi alle er enige med at læreren sin plass, den er på toppen av hierarkiet i klasserommet. Slik må det væra. Som vi har gått gjennom sist uke, står læreren med ansvaret for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Disse tingene som læreren har ansvar for. Blir det tilrettelagt på en ordentlig måte i grunnskolen og ungdomsskolen? Til sammenligning består en 100 % stilling på en videregående skole av 10 økter i uken, hvor da hver økt er 80 minutter. Dette står i stor kontrast til hva tid vi har til rådighet i grunnskolen med planlegging mellom øktene. Jeg er klar over at tyngden av pensum er mye sterkere på videregående, men jeg synes det er for stort sprik mellom grunnskole og videregående.
Dette er teorien, men om det fungerer i praksis har jeg sett flere ganger at det ikke gjør. Når lærere på videregående for 19. Året på rad kommer med de samme plansjene, sier det seg selv at de ikke benytter tiden de har til rådighet godt nok. Som så mye annet her i landet, må ting til gjevnlig kontroll for oppdatering og sjekke at ting holder stand. Slik burde det vert innenfor læreryrket også. Et kontrollorgan som kontrollerer og sjekker at lærerstanden følger utviklingen, og røske de opp fra det samme sporet.
Samtidig må jeg gi honnør til våre praksislærere. Nå har ikke jeg noe eksakt timetall som de underviser i pr. uke. Jeg er som nevnt ovenfor, også klar over at pensum ikke er av den samme vanskegrad som høyere opp i trinnene, men likevel har de et variert opplegg til hver time. I alle fall når vi studenter er til stede.
De er også et godt eksempel på forskjellene med den planstyrte læreren og den lærerstyrte planen. Dette er noe man må ha et våkent øye til. Blir det slik at man skal koste gjennom en time, koste hva det koste vil blir undervisningen veldig stereotyp og firkantet. Jeg mener at, om man klarer å sette i gang en konstruktiv diskusjon i klassen, vil dette være mye mer verdifullt, enn å ikke fullføre det man hadde planlagt. Jeg tror elevene husker enda bedre det de selv snakker om, og det elevene sier mellom seg. De gjør stoffet til sitt eget, og det når lettere inn enn formaninger fra en lærer.
Ut fra dette meiner eg at talen, og evnen til å diskutere og kommunisere med elevene er nøkkel til god læring. Fra mitt ståsted er det nøkkelen i undervisningsplanlegging, og kunne ta seg tid til ting som dukker opp og la elevene være med på å trå stien.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei!
Her tar du opp et viktig tema om skoleutvikling. Jeg er enig at lærere i altfor stor grad får styre på med sitt.
Nasjonale prøver er kanskje et skritt i rett retning, men har du andre forslag til hvordan vi kan unngå at noen kjører det samme opplegget for 20. gang?
Det har kanskje mye med det du tok opp i klassen i dag, om at vi ikke har tradisjon for å "si skikkelig i fra"? Hvordan kan vi få gjort noe med det?
Hei Magnar!
Du har skrive særlig to ting eg vil peike på som viktige moment i lærarrolla. Den fyrste er om den ressursen lærarane har til planleggjing, og om dei nyttar den slik dei burde. Eg er nokså overtydd om at mange lærarar flyt på dei same gamle "plansjane," som du seier. Det er diverre ikkje nokon som kontrollerer, og som stiller ein lærar til veggs om han ikkje gjer jobben sin.
Det andre eg vil rose deg for, er det du peiker på i samband med den planstyrte læraren som "kostar" gjennom timane, og ikkje nyttar dei moglegheitene som dukker opp undervegs. Personleg trur eg dei fratek elevane verdfulle sjansar til tilrettelagt undervisning, samt ein moglegheit for ulike typer utvikling gjennom kommunikasjon.
Mitt ynskje til deg er at du tenkjer over kva form for kontrollering du som lærar kunne leve med, i frå skulen si side til dømes. Steinar nemner nasjonale prøver, som er ein type kontrollering, av elevane sitt kunnskapsnivå. Mitt spørsmål går meir på læraren, og korleis du ser for deg eit kontrollorgan internt på den enkelte skulen. Hadde vært interessant å hatt ein diskusjon på det, kanskje.
Legg inn en kommentar